Brsajkils kvi

 

1. Ta var um eina jlat,

hundar fru bond,

har kom gongukall gangandi,

bar hkju undir hond.

 

lavur kongur herjar hann mt trllum,

hans eru segl av silki rey,

Ormurin rennur, rar leika tollum.

 

2. "Set teg niur, gamli maur,

set teg mr hj,

t manst vita fr mongum at siga,

g eru gomul r.

 

3. Hoyr t ta, hin gamli maur,

set teg mr so nr,

veitst t nakrar fggjarvnir

satt at siga mr?"

 

4. "Eg veit ongar fggjarvnir

satt at siga tr,

men ti fyri Herjalondum

liggja oyggjar tvr.

 

5. ti fyri Herjalondum

liggja oyggjar tvinnar,

onnur eitur Syra,

og onnur eitur Minna.

 

6. Onnur oyggin Syra

og onnur oyggin Minna

har br inni Brsajkil,

ert t maur at vinna."

 

7. sbjrn letur sr bussu sma

vna og so fra,

kvittar nor vi Herjalond,

hesi jlini la.

 

8. So siglir hann sbjrn

nor fyri Herjaroy,

hvrki kom honum Gud hug

ella tann heilaga moy.

 

9. So siglir hann sbjrn

nor fyri Herjalond,

hvrki kom honum Gud hug

ella tann heilaga ond.

 

10. "Leggi her at landinum,

sum fjran hon er stutt,

hetta man vera Brsa hll,

i beint fjll er upp.

 

11. Leggi her at landinum,

sum fjran hon er sltt,

hetta man vera Brsa hll,

i beint fjall er sett.

 

12. Her skulu tit liggja, mnir menn,

og gera so lti av,

annan morgun vnta mn,

t i slin roar kav.

 

13. Her skulu tit liggja, mnir menn,

gera so lti gn,

annan morgun vnta mn,

t i slin roar sk."

 

14. sbjrn gekk fr strondum nian,

ta vi ongar sveinar,

t i hann kom helli inn,

ikki var Brsi heima.

 

15. Hann stjl burt hans gull og f,

so hans gs og garar,

hevi hann ikki stoli hans vpnaprgv,

t mundi ta minst um vara.

 

16. Hann stjl burt hans gull og f,

hevi ei hondum hv,

bar so aftur til strandar oman,

snekkjuna lagdi sj.

 

17. Tekur hann bi gull og silvur,

sr byrar at binda,

kli hans og vpnaprgv

hann letur at strondum rinda.

 

18. sbjrn kastar byri sna

niur grnan vll:

"Eftir liggja handskar mnir

heima Brsa hll.

 

19. Eftir liggja handskar mnir,

teir ljti eg at skja,

er hann heima, Brsajkil,

t man vera flkja."

 

20. Svarai ein av sveinunum:

"Vilt t r mni tiggja,

siglum aftur til landanna,

lat teir handskar liggja."

 

21. Svarai ein av sveinunum,

gull bar hann hondum:

"Mangan gerast handskar slkir

heima vrum londum."

 

22. T svarai sbjrn,

snarliga hann sr vendi:

"Eg havi so leingi bori teir handskar

uppi mni hendi.

 

23. Her skulu tit liggja, mnir menn,

gera so lti av,

annan morgun vnta mn,

t i slin roar kav.

 

24. Her skulu tit liggja, mnir menn,

undir grnari l,

annan morgun vnta mn,

t i slin roar sk."

 

25. sbjrn gekk fr strondum nian

ta vi ongar sveinar,

t hann kom helli inn,

t var Brsi heima.

 

26. T svarai sbjrn,

bi vnur og vitur:

"Her liggja n handskar mnir,

sum t Brsi situr."

 

27. T hevur tiki mtt gull og f

so mtt gos og garar,

hevi t ikki tiki mtt vpnaprgv,

t mundi ta minst um vara.

 

28. T hevur tiki mtt gull og f

hartil mtt skart og skreyt,

bart ta so til strandar oman,

nst at knrrur fleyt."

 

29. T svarai Brsajkil:

"Veri her enn sum ur,

aftur lokist helli mtt,

eingin gluggi ."

 

30. T svarai Brsajkil:

"Veri her enn sum fyrr,

aftur lokist helli mtt,

veri her ongar dyr."

 

31. So gingu teir innanhalla,

eykaist meiri vandi,

trakau teir so hellisglv,

sum teir hvdu troi sandi.

 

32. So tkust teir hondum saman,

gjrdu snarpan leik,

so tru teir bjrgi niur

sum ta bleyta leir.

 

33. So var sagt, at Brsajkil

miki megin fekk,

sipai sbjrn hallarglv,

so hlsur av lii gekk.

 

34. Hann tk upp hans skinn og kropp

og kastar hurars:

"Ligg n her," kva Jkil so,

" kvld til skukrs."

 

35. sbjrn skar so sra vi,

t hann gav upp ond,

ta hoyrdu hansara sveinar

niur til sjvarstrond.

 

36. Svarai ein av sveinunum,

so srliga hann grt:

"Ta hoyrdi eg rstini,

at sbjrn lvi lt."

 

37. Svarai annar av sveinunum,

hetta n hann segi:

"Ta hoyrdi eg rstini,

at sbjrn lvi legi."

 

38. Sveinarnir, i eftir vru

sigldu sjgvin salta,

sbjrn fell Brsa hll,

t gekk gta Galta.

 

39. Teir vundu upp sni silkisegl,

gull vi rum brann,

strika ei bunka niur

fyrr enn vi Noregs land.

 

40. Hegar teirra snekkja

kendi fagurt land,

ltu sni akker falla

so hvtan sand.

 

41. Ltu sni akker falla

so hvtan sand,

t var Ormar Trlvsson

riin niur til strand.

 

42. T var Ormar Trlvsson

riin niur til strand:

"Hvar er sbjrn, brir mn,

hann kemur ei fyrstur land?"

 

43. Svarai ein av sveinunum,

i siglt hevi sjgvin salta:

"sbjrn fell Brsa hll,

t gekk gta Galta."

 

44. Ormar snist teimum fr

bi av ilsku og reii:

"T skal eg Herjalond,

eg komi ei aftur r teirri."

 

45. T svarai lavur kongur,

mlir fyri munni sr:

"Kvittar t til Herjalond,

lat meg fylgja tr.

 

46. Hoyr t Ormar Trlvsson,

t kvittar til Herjaroy,

kom t bi Gud hug

og ta heilagu moy.

 

47. Hoyr t Ormar Trlvsson,

t kvittar til Herjalond,

kom t bi Gud hug

og so ta heilagu ond."

 

48. So siglir hann Ormar

nor fyri Herjaroy,

bi kom honum Gud hug

og so tann heilaga moy.

 

49. So siglir hann Ormar

nor fyri Herjalond,

bi kom honum Gud hug

og tann heilaga ond.

 

50. "Leggi n her at landinum,

sum fjran hon er stutt,

hetta man vera Brsa helli,

beint fjalli upp.

 

51. Leggi n her at landinum,

sum fjran hon er sltt,

hetta man vera Brsa helli,

i beint fjall er sett.

 

52. Her skulu tit liggja, mnir menn,

og gera so lti av,

annan morgun vnta mn,

t i slin roar r kav.

 

53. Her skulu tit liggja, mnir menn,

gera so lti gn,

annan morgun vnta mn,

t i slin roar sk."

 

54. Ormar gekk fr strondum nian

alt fyri uttan vanda,

vtnini gerast bleik og bl,

honum fyri eygum standa.

 

55. Ta var Ormar Trlvsson,

gekk sr niur til strand:

"Fi mr higar mn ltla bt,

eg ni ikki helli at ganga."

 

56. Ormar skeyt sn ltla bt

t fr hvssum steini:

"Hoyr t vndi Brsajkil,

eg veri tr at meini."

 

57. Ormar skeyt sn ltla bt

t fr hvssum grti:

"Hoyr t, vndi Brsajkil,

t skalt taka mti."

 

58. Vl slapp hann um vtnini,

vl slapp hann av teim vanda,

hann sr ein so griman katt

fyri snum eygum standa.

 

59. Ormar legi rv strong,

ara og ta triju,

ktturin tk mt llum teim,

hann beit tr av um miju.

 

60. "T gert ikki, ungi maur,

tnar rvar oya,

um t skjtur allan dag,

t frt meg ikki til deya.

 

61. Ta var Ormar Trlvsson,

hann heldur brandinum bjarta,

rendi so fyri kattins brst,

at oddurin st hjarta.

 

62. Ktturin fell jrina niur,

verldin tk at skelva,

t so lupu tey fimtan trll,

tey ristu snar bjlvar.

 

63. T var hjarta Ormari kvikt

sum knvur leysum skefti,

hann fekk dripi tey fimtan trll,

t var Brsi eftir.

 

64. Ormar hevi tann si sr,

i sbjrn hevi ei fyrr,

so er mr av sonnum sagt,

hann risti kross dyr.

 

65. "Hoyr t vndi Brsajkil,

ta tali eg til tn,

eg havi ongar btur tiki

eftir sbjrn brur mn.

 

66. "Hann tk burt mtt gull og f,

so mni gs og garar,

hevi hann ikki tiki mtt vpnaprgv,

t mundi ta minni um vara.

 

67. T svarar Brsajkil,

mlir fyri munni sr:

"T hevur dripi mn besta ktt,

var komin av sjlvum mr."

68. Til tess svarai Ormar sterki,

ilt er skap at eggja:

"Vit skulum sbjrn pra

javnt vi kttin leggja."

 

69. Ganga teir um hellisglv,

eykaist vandi meiri,

so trakau teir hellisglv

sum ta var bleyta leir.

 

70. T var brak Brsa hll,

Ormar komst kn:

"Av Gudi signaur lavur kongur,

dugna veit t mr!

 

72. Eg skal tna lavi kongi

mn allan aldur,

vil Gud meg r neyum loysa,"

lovai s brinjubaldur.

 

73. Til svarai hann Brsajkil,

rpar n alvl htt:

"Tann, t hevur kjafti tr,

hann er ikki her ntt."

 

74. T var rmur hellinum,

Brs fell kn,

so kluvu teir bergi niur

sum ta bleyta tr.

 

75. So var skeggi risanum stt

sum sasta tagl hesti,

Ormar setti ftur fjall,

n eru handafestir.

 

76. So var sagt,at Ormar sterki

miki megin fekk,

bar hendur risans skegg

og ftur fjalli setti.

 

77. Hann reiv av honum skeggi alt,

kjti inn at tonnum,

ennt toktist Brsajkil

frlkur rum monnum.

 

78. Hann reiv av honum skeggi alt,

kjt og kjlkafyllu.

"Eya meg," segi Brsajkil,

"n gerast leikir illir.

79. Skeggi r at pra meg,

vnt var ta og tekt,

trggjar reisur hvrjum degi

ta yvir gullroyki hekk.

 

80. Skeggi r at pra meg,

er tess viri full,

trggjar reisur hvrjum degi

prddi eg ta vi gull."

 

81. So var sagt, at Ormar sterki

miki megin fekk,

hann sipai risan hellisglv,

so hlsur r lii gekk.

 

82. Brsi skar so srliga vi,

t hann fekk banasr;

hetta hoyrdu Ormars menn,

niri skipum l.

 

83. "Hetta var ikki Ormars rst,

i n mundi ganga til deya,

signa veri mirin,

bitan munnin legi."

 

84. So gekk Ormar innanhalla,

rvur upp grt og grund,

trggjar steinar barm sr,

og hvrs t meiri enn pund.

 

85. Trggjar steinar barm sr,

tann hin rki lvur,

tveir gav hann sankt lavi kongi,

tann trija hevi hann sjlvur.

 

86. Eg vil tna tr, lavur kongur,

vi og allan aldur,

um enn eg livi haleysur,"

segi tann brynjubaldur.