Einars rma

 

Hsis dttir Kjartani unti,

hvdu ta menn ori;

untist ta honum ein vnari moy,

Trndheimi Noreg.

 

H trummar hll,

hermenn ra fram.

Jomfr leikar lundum

vi tann edilmann.

 

2. Hsis dttir Kjartani unti,

mongum ta illani tkti,

untist t honum ein vnari moy,

fr Marita kongsins dttir.

 

3. Eina veit eg rmuna,

vil eg fyri tr greina,

lavur kongur Trndheim nor,

so reystar hevur hann sveinar.

 

4. Kongur hevur ein ungan mann,

Einar vil eg hann nevna.

Vnur er hann og vksturligur,

vl kann boga spenna.

 

5. Kongurin situr yvir breium bori.

Slin brandar va,

talar hann til Einar unga:

"T skalt skgar ra."

 

6. Kongurin gongur borgarsali,

hann s eftir svarbylgju:

"Eg skal fa tr fimtanhundra,

vi tr skg at fylgja."

 

7. Riu teir eftir skg norur,

man meg rtt um minna:

T teir komu undir Dovrafjall,

t tk dagur at dimma.

 

8. Allir stu kongsins menn,

teir tktust komnir vanda,

su teir har grnum vlli

ein griman risa standa.

 

9. Risin so til ora tekur,

tktist hava kent:

"Hoyr ta reysti Einar ungi,

hvr hevur teg higar sent?"

10. Til ta svarai Einar ungi,

hann kvast ei longur tiga:

"lavur kongur Trndheimi,

hann hevur sent meg higar."

 

11. "Hevur hann teg higar sent

at standa strum vanda,

eg eigi jr og aldanskg,

hetta vil eg behalda."

 

12. Risin so til ora tekur,

letur so orum la:

"Her skulu tit kongsens menn

sma sta mr ba."

-----------------

13. Ta var hesin grimi risi,

vi so miklari fer,

gekk hann sr helli inn

at skja sr skjld og svr.

 

14. Risin kom av helli t

vi so miki hl,

niur feldi hann fimtanhundra,

renn upprann sl.

 

15. Niur feldi hann fimtanfundra,

eingin vann honum mein,

eftir rur grnum vlli

Einar, kempan ein.

 

16. Einar rur grnum vlli,

kinn ber hann so baldan:

"Ta frttir ei Kristin kongsins dttir,

at eg skal undan halda."

 

17. Einar rur grnum vlli

vi svr og brynju bl.

san helt mt risanum,

t gingu kostir .

 

18. Einar reiggjar svri htt,

um tit vilja mr trgva,

tlai hann risanum

hvur og hjlm at klgva.

 

19. Einar reiggjar svri htt,

tlai til so fast,

ta fleyg burtur av risana hjlmi

og sundur um miju brast.

20. Einar rur grnum vlli,

hann ltur niur for seg:

"lavur kongur av Noregi,

illa sveik t meg."

 

21. Einar stendur skg norur,

blugur upp til knggja;

illa tkti honum ta,

at hann skuldi undan flggja.

 

22. Einar rur Trndheim suur

vi einum brotnum spjti;

lavur kongur av Noregi

hann gekk honum mti.

 

23. Kongurin so til ora tekur,

t i hann mannin kendi:

"Einar, hvar er lii ta,

sum eg skgin sendi?"

 

24. Til ta svarai Einar ungi,

bl akslum fleyt:

"Her t sggja skalt ta svr,

sum eg vi risan breyt."

 

25. Kongur so til ora tekur:

"Lat tr einki ekka!

Gakk t inn hllina

tann brna mj at drekka."

 

26. Einar situr vi breia bor,

hann ltur at fgrum vvi:

"N er eingin Noregi,

i risan tekur av lvi."

 

27. Eina ro til ora tekur,

mlir so fyri sr:

"Eg vildi, at Kjartan lavsson

her Trndheimi var."

 

28. Svarai ein so gamal maur,

studdist fram fold:

"Deyur er Kjartan lasson

og lagdur dkka mold."

 

29. Svarai t ein annar maur:

"Har var eg fjr,

deyur er Kjartan lavsson

og liggur heiin jr."

 

 

 

30. Marita yvir bori st

vi snar moyggjar tlv.

T i hon hoyrdi Kjartans dey,

hon svmar hallarglv.

 

31. Reistu teir hana vi bori upp

kongsin mangir menn,

lindin dr fyri hjarta inn

og bl r nsum fleyt.

 

32. Ta var frgvin Marita,

hon mlir orum fjl:

"Skamm fi Gurun Hsis dttir,

sum brand r slra stjl.

 

33. Eg tk upp r mldrykkju,

Kjartani brandin gav,

av silvuri, settur vi drar steinar,

gripur r gulli var.

 

34.Eg tk upp r mldrykkju

silvurslrar at bimda;

hann fekk ikki vggjasr,

i bar mn brand vi linda."

 

35. T mlti sami gamli maur,

glgvar gulli reyur:

Enn eru kappar slandi,

um Kjartan hann er deyur."