Flvin Bnadiktsson

 

1. rla var um morgunin,

sl tk fagurt at skna:

Marita snist av hallini t

vi fylgismoyggjar snar.

 

Lat meg sova tnum armi,

rka jomfra.

 

2. rla var um morgunin,

roar fyri sl:

Marita snist av hallini t

vi fylgismoyggjar tlv.

 

3. Marita snist av hallini t

vi fylgismoyggjar snar,

Mtti henni Flvin Bnadiktsson

undir so grnar lar.

 

4. Ta var Flvin Bnadiktsson

hann tk hana sn favn:

"Gud fyrilti tr, stan mn,

t lovaist rum manni!"

 

5. "Fair og mir meg burt gvu,

so mnir frndur fleiri,

t kom sorgin mtt brst

og ikki glein meiri.

 

6. Fair og mir meg burt gvu,

so mnir frndir flestu,

t kom sorgin mtt brst

og ikki glein besta."

 

7. "Hoyr t, frgvin Marita,

ltta av angist og trega!

eg skal sla Hermann hel

og med teg av landi draga.

 

8. Hoyr t, frgvin Marita,

er ta vi tn vilja?

eg skal sla Hermann hel

og teg fr honum skilja."

 

9. "Hoyr ta, Flvin Bnadiktsson,

ta er ikki vi mn vilja!

tann sami Gud os saman kom,

hann kann os best at skilja."

 

10. Marita snist haan burt

t sama ori,

hon kom ikki fyrr til hallar heim,

enn Hermann sat yvir bori.

 

11: "Hoyr t, frgvin Marita,

hv hava tni eygu so runni?

t hevur veri vi kirkju dag,

og Flvan hevur t funni."

 

12. "Eg var meg vi kirkju dag,

men Flvan ikki fann,

har misti eg mnar gullringar burt

og so mtt reyargullband.

 

13. Hoyr ta, harra Hermann,

hvat eg beri fyri brsti:

vegin er mn sli fair,

forum drongur treystur!"

 

14. "Hoyr t, frgvin Marita,

ltta av angist og trega!

eg skal ra markir t

hans banamann at vega."

 

15. Tann fyrsta pl, skginum var skotin,

hon var gjrd av stli,

hon fleyg fyri harra Hermanns brst,

hon stansai hans mli.

 

16. Tann onnur pl, skginum var skotin,

hon var skotin av treysti,

hon fleyg fyri harra Hermanns brst,

hann fell av snum hesti.

 

17. Svarai harra Hermann,

hann fell av hesti snum:

"Harra Gud fair av himmirki

heilsi mr Maritu mni!

 

18 Harra Gud fair av himmirki

heilsi mr Maritu mni!

bi vl og hviskliga

behaldi hon vi sna!"

 

19. Gevi lj og li !

eg kvi sum eg kann:

syrgilig bru tey boini

fyri Maritu fram.

 

20 Frtti ta Flvin Bnadiktsson,

hann sat bnum talvi:

deyur er harra Hermann,

so reystur drongur av alvi.

 

21. Ta var Flvin Bnadiktsson,

hann spai talvi saman,

biur gott fyri riddarans sl,

helsti var hann gamal.

 

22. "Salum vrar hestarnar,

og ri undir oy!

n skal festa einkjuna,

eg fekk hana ikki moy!

 

23. Salum vrar hestarnar,

ri gjgnum lund!

n skal festa einkuna

ta hitt vna sprund."

 

24. Flvin bur Maritu

song vi sr at liggja;

Takk havi frgvin Marita,

hon vildi ei ta bo tiggja!

 

25. Hon gav seg nunnukloystur

vi so ga tr,

onga t vini

livir hon sum n.