Gongu-Rlvs kvi

 

 

 

1. Eina veit eg rmuna,

inni hevur ligi leingi:

Ingibjrg hevur oss frskap kent

at rma um reystar dreingir.

 

Orlov bijum vr, rligir menn.

Dans skulum vr fremja,

ta er ikki dagur enn.

Orlov bijum vr.

 

2. Ingibjrg hevur oss frskap kent,

at rma um reystar dreingir,

fornar kempur av Noregi,

sum giti man vera leingi.

 

3. Fornar kempur av Noregi,

sum dmini hava str,

ltu byggja feigan knrr

mna fyri jl.

 

4. Ltu byggja feigan knrr

mna fyri jl,

nevndur er teirra strimaur,

hann eitur Snorri ft.

 

5. Illger-Steinur og rnar-Bjrn

bar kann eg nevna,

lata byggja feigan knrr,

til Grnlands vilja stevna.

 

6. Brur fru skgir burt

eina morgun t,

funnu teir eitt fagurt tr,

teir lata knrr at sma.

 

7. Knrrur vF|F|0_p_G|__ _

fyri kongsins landi.

---------------

12. Snorri kemur inn rla morgun,

konur man hann grta:

"Hvr i siglir Grnlandsfjr,

ymiskt man honum mta."

 

13. Vundu upp ein hvtan dk,

t havi settu,

mikil var tann mannamgva,

i st landi eftir.

 

14. T steig mangur feigur ftur

t av Noregs landi,

sigldu so havi t,

sum slin fagurt brandar.

 

15. Lgdu inn slandi,

hvdu mangt at kvitta,

fullgan hvdu teir viljan til

formannin at skifta.

 

16. Teir komu sr so sla dags,

ftt var flk gongd,

har kom fram ein gamal maur

vi ungum syni vi hond.

 

17. Har kom maur av bergi oman,

Mur t hann Mri:

"Geri vl vi mn yngsta son,

hann kann vl knrri stra."

18. Hildu undan slandi

r t havnalagi,

tku inn unga gongu-Rlv,

hann kemur n fyrst kvi.

 

19. T var veur sjnum hart,

Rlvur setst vi stri,

vundu segli hnar htt,

og fram gekk knrrur dri.

 

20. T var veur sjnum hart,

sveinar halda hond,

sland er sum fuglur at sj,

aldan fjalir land.

 

21. So var veur sjnum hart,

eldur reyk tongum,

hvta gs vi grunnin v,

t tognai seymur rongum.

 

22. Vindur kom av rustum niur,

brakar sum htt,

hvta gs vi grunnin veur

bi dag og ntt.

 

23. Bran brtur, sland trtur,

hurrar hvrjum streingi,

aldan breyt bi bor;

allvl dugdu dreingir.

 

24. Fingu ein so stran sjgv,

Rlvur st vi stri,

aldan breyt hnbora htt,

t bliknau dreingir dru.

 

25. Fingu ein so stran sjgv,

llum tkti undur,

seglini fullu bunkan niur,

togini gingu sundur.

 

26. T tk at bendast breium bti,

skulvu bor og bitar,

viltust nor Trllabotn,

har gekk teim srt vi slitur.

---------------

27. Risin kemur r fjalli oman,

trvur um stavnar bar:

"Eg eigi vk og havnalag,

hvr vil snum ra."

28. Ta var fyrsti av teirra monnum,

skyldi upp at ganga,

hann var kiptur av tilju niur,

snarliga misti anda.

 

29. Ta var annar av teirra monnum,

skyldi upp at g,

hann var kiptur tilju niur,

deyur fell hinum hj.

 

30. Eg kann ei vi orum greina

teirra tungu ney;

tr hundra mans knrri doyu,

treyt hvrki drekka ei brey.

 

31. Eg fi ei vi orum greitt,

hvat teir allar hefti,

t svav ftt teirra ml,

trggir livdu eftir.

----------

32. Illger-Steinur og rnar-Bjrn,

gongu-Rlvur hin triji,

laa gull barm sr,

teir ganga fr deyum lii.

 

33. Hvr er treyur fr veraldar ey,

minni kemst til handa,

laa gull barm sr,

teir ra fr skipum at ganga.

 

34. Gingu fullar tta dagar,

frysti vi jkilstrti,

hvr i kemur tlka ney,

hann missir glei og kti.

 

35. Niur setist Illger-Steinur,

klna tku hendur og ftur:

"Ta sr eg," segi gongu-Rlvur,

"t bur tess ikki btur."

 

36. "Verur tr tess eyi,

t kemur til Noregs heim,

heilsa bi vinum og frndum,

kanst t ml at greina.

 

37. Her gravi eg mtt gull og f,

ta man ongan saka."

T kvast vi baki hans:

"Eg skal burtur taka."

38. T svarai gongu-Rlvur,

neig seg niur til kn:

"Svrji tann ei mni tr,

n havi eg byrar tvr."

 

39. Gingu fullar tta dagar,

frysti vi jkilstg,

hvr sum kemur tlka ney,

hann lr ikki allan t.

 

40. Niur setist rnar-Bjrn,

klna tk hond og ft.

"Eya meg," segi gongu-Rlvur,

"t bur tess ikki bt"

 

41. "Verur tr tess eyi,

t kemur til Noregis l,

heilsa bi vinum og frndum,

t lova ikki roysni mtt."

 

42. "Her gravi eg mtt gull og f,

ta man ongan saka."

T kvas vi baki hans.

"Eg skal burtur taka."

 

43. T svarai gongu-Rlvur,

neig seg niur til knggja:

"Svrji tann ei mni tr,

n havi eg byrar trggjar."

 

44. T eykast honum gongu-Rlvi

meiri angist og vanda,

t r hann tjan dagar

klmyrkri at ganga.

 

45. Rlvur gekk t tjan dagar

langa lei og drgva,

eld s hann fjalli brenna,

hgar neistar flgva.

 

46. Grevur hann gull sterkan heyg,

tekur n trllum at banna:

"Ligg her aldur og alla vi,

njti tn eingin manna."

 

47. Grevur hann gull sterkan heyg,

tekur n trllum at blta:

"Ligg her aldur og alla vi,

eingin skal tn njta."

48. T svarai gongu.Rlvur:

"ti m ikki standa,

hvrt her byggja trll ella flk,

eg fari her inn at ganga."

 

49. Rlvur gekk sklan inn,

sum str sat kona vi eld:

"Veslur vttur, dvlst hj mr

og verm tn frosin feld.

 

50. Veslur vttur dvlst hj mr

og verm tn frosin bein,

kemur hann Rosmar risin heim,

hann sprytar teg upp tein."

 

51. Hon reiv av honum frosna v

og sett at eldi at dasta,

gleri l um beinini niri,

ei var gulli glstra.

 

52. "Ta sr eg tnum eygum tv,

t ert av menskum monnum,

sig mr, frgur, heiti ttt,

hvaan ert t av sonnum?"

 

53. "Eg eri alin slandi

vi alskyns mekt og pri,

nevndan hoyrdi eg fair mn,

Mur t hann Mri."

 

54. "Er hann so sannur fair at tr,

sum t hevur fyri mr nevnt,

nt hevur teg av leium bori,

beint hevur t stevnt.

 

55. Er hann so sannur fair at tr,

sum t hevur fyri mr svori,

samborin erum vit systkin tvey

bi til kals og konu.

 

56. Eg eri so vn vi trllagleim,

angur kann eg ikki vira,

mr er vandi til handar komin,

hvar skal eg Rlv teg hira?"

 

57. Frdi hon hann skinnini gr,

hon hevi ei onnur kli,

feldi hann so ttta ur,

sum hann steini vri.

58. Rlvur liggur urini,

lir trllatttum,

oman ruddu dalar og fjll,

t risin kom heim nttum.

 

59. Oman ruddu dalar og fjll,

t risin kom heim kvldi,

ennt tkti gongu- Rlvur

liva vi lti veldi.

----------

60. "Eg gangi ikki so t og inn,

eg kenni ei beiskum brondum,

Hilda, hevur t krsir veitt,

t grei tr snart av hondum."

 

61. "Hvat skal mr til krsir vera

uttar hur at hitta,

eg havi ei krsir at veia tr,

t kanst ta ikki kvitta."

 

62. "Mann havi eg reka funni,

hoyr meg Hildan svinna,

eg tapti ein av hundra tlv,

eg kann hann ikki finna.

 

63. Mann havi eg reka funni,

tapt ein av hundra tlv,

t i eg st fyri aftan stri,

hoyrdi eg nevndan Rlv!

 

64. Eg gangi ikki so t og inn,

ta rkur av beiskum ranni,

ta er mtt helli komi,

eittans bein r manni."

 

65. "Hvat skal mr til krsir vera,

heima siti eg ein,

krka fleyg yvir ljara dag,

hon feldi mannabein.

 

66. Krka fleyg yvir ljara dag,

hon feldi mannabein,

hon kastai ta inn, eg kastai ta t,

eg var ikki til tess sein."

 

67. "Eg gangi ikki so t og inn,

eg kenni ei beiskum brondum,

Hilda, hevur t krsir veitt,

t grei tr snart av hondum!"

68. Tekur hon hendur um risans hls,

og kallar hann stan sn:

"Hvussu mundi tr veri vi,

um her kom brir mn?"

 

69. "Kanst t mr hann heilan grei,

kanst t vi at vkja,

eg skal svrja tr trygdarei,

eg skal hann ikki svkja.

 

70. Kanst t mr hann heilan greia,

lat ta n so vera,

eg skal svrja tr tryggan ei,

eg skal honum einki gera."

 

71. Setur hon Rlv risans kn

vi so ltlari pri,

ikki var klappan holdi mjk,

ta brotnai bein su.

 

72. Tekur hon Rlv risans kn,

setur hellisglv:

"Ta stendst ei barni klappan tn,

fum kanst t hv."

 

73. Hann bar honum fram oksalr

alt vi ongan vanda,

Rlvur kendi falligt merki

hesum kosti standa.

----------