Grettis kvi

 

1. Ein er sgan r slandi komin,

skriva bk so va,

naka kann eg fr henni greia,

vilja tit meg la.

 

N fellur rman,

yvir tann breia fjr,

har liggur ein bndi

deyur dkkari jr.

Og n fellur rman..

 

2. slandi var eitt bygdarlag

Bjrgum mundi eita;

rkur bndi bi har,

ei mtari var at leita.

 

3. smundur bi Bjrgum vestur,

tti son so fran,

Grettir sterki nevndur var,

sum gitin er so va.

 

4. Grettir vaks upp fairs gari,

hj snari mur bl,

meiri vaks hann einum ri,

enn onnur brn tr.

 

5. Nggju vru vetrar runnir

t av Grettis aldri;

einki gavn hann hevi gjrt,

so sigst slands skjaldri.

 

6. smundur talar til Grettir unga:

"Ger mr ta til beina:

sita skalt t hj gsarungum,

og sita skalt t aleina."

 

7. Sjeyti vru gamlar gs

umframt teirra ungar;

Grettir situr grnum vlli,

hann tykir teir tmar tungar.

 

8. Grettir situr grnum vlli,

tykir ta t so langa:

"Lti lkst mr gsarungar,

sum ikki duga at ganga!"

 

9. Grettir loypur gsaflokk

vi snum snrum beinum,

summar sleit hann hvdi av,

summar sl mt steini.

 

10. Gsnar vildu ungar verja

av so tungari treyt;

Grettir treiv um veingirnar,

og alla rav teim breyt.

 

11. Grettir gongur til hallar heim,

sna mur favnar:

"Deyir eru gsarungar,

og gsnar eru lamnar."

 

12. smundur gongur for konu sna,

stav bar hann hendi:

"Grettir hevur eitt herverk gjrt,

sum eingin verri kendi!"

 

13. Svarai hansara sla mir,

gyltum stli sat:

"Ungdmur og vsdmur

fylgjast sjldan at.

 

14. Hann hevur gjrt eitt draverk,

ta hava gjrt so fleiri.

Hoyr t smundur sti mn,

hann ger so ikki meiri."

 

15. Ta var um eitt halgan kvld,

i slin roar nvum;

smundur setist vi eldsytain niur,

so sigst slands sgum.

 

16. smundur setist vi eldstain niur,

tann sessin lga:

"Hoyr t, Grettir sonur mn,

t skalt mr baki kla."

 

17. Grettir tk tann tgkamb upp,

hann gav honum ikki gri,

so reiv hann sn fairs rygg,

at leparnir hingu vi.

 

18. smundur reisist snarliga

upp av snum palli:

"Sjldan verur hann lukkuborin,

i sinni hevur av trlli!"

 

19. smundur gongur for konu sna,

n bst strri vandi:

"Ikki vil eg, at Grettir verur

longur hesum landi!"

 

20. Grettir var t illa lddur

av snum fairi ga;

mirin at honum alskin var,

so man sgan lja.

 

21. Mirin gongur for Grettir unga

bi vi sorg og st:

"Fair vil teg fyrsta fari

drva av landi t.

 

22. Lti hevur t gsi fingi

av tnum fairs ri;

frt t ikki meiri fr mr,

ta verur tr strur skai.

 

23. Her hevur t ta ga svr,

t kanst t fullvl trgva,

ta er komi r Vatnsdlum,

sum slektir mnar bgva.

 

24. Her hevur t ta reyargull,

t goym tnari fer,

t brka ta til ttt egi gagn,

hvar t landi er."

 

25. Grettir fr av slandi

vi so fum orum;

eingin hevi s strri mann

stai skipabori.

 

26. Btsmenn lkjast Grettir illa,

hvar teir bunka ganga.

"Hvr hevur sett okkum higar skip

tann stra leting langa?

 

27. Grettir helt at teimum fragd,

t teir hann leting kalla,

snarur var hann slands sium,

hann tttar yrkti um allar.

28. Veur nt havi kom,

knrrur tk at reka;

riva kom kjlin str,

so skipi tk at leka.

 

29. Skiparin gongur for Grettir sterka,

bnliga hann biur:

"Hjlpir t ikki at oysa n,

so skka vit allir niur."

 

30. Grettir steig knrrin niur,

klddur var hann grur,

so oysti hann ta einsamallur,

sum tta oystu ur.

 

31. Til Noregi hildu teir sni fer,

teir kasta akker sand;

Grettir var tann fyrsti maur,

sum steig sn ft land.

 

32. Har bi ein so rkur bndi,

Trfinn mundi eita;

Grettir gongur til hallar heim,

hann vil at hsum leita.

 

33. Trfinn tk mti Gretti vl

og bey honum inn at gista;

"T skalt fa hs og kost,

og alt hvat lv kann.

 

34. Trfinn talar til Grettir sterka:

"T ert kempan reysta,

torir t brta gravheyggj niur,

so fa vit gulli besta."

 

35. Grettir fr tann heyggj at brta,

at leggja minni,

t sama heygginum

l Trfins fair inni.

 

36. Grettir breyt ein heilan dag,

ei leiddist honum enn,

t i teir komu at leiinum,

t rmdu norskir menn.

 

37. Grettir steig leii niur,

skuldi gulli veia.

Drekin reistist gviligur

upp r gravarleii.

 

38. Bardist hann mti dreka svarta

eina so langa stund,

hann feldi hann so leii niur,

ta skalv bi grt og grund.

 

39. Grettir tk ein eikistav

gjgnum drekan rendi,

negldi hann fastan jrina,

tey rini Grettir kendi.

 

40. So tk hann ta reyargull

og bar til hallar heim;

Torfinn bndi og Grettir sterki,

teir livdu vi glei og gleim.

 

41. Ta var um eitt vetrarkvld,

veur var so fs,

rnsmanna hpur av skginum kom

at stjala r Torfins hs.

 

42. Grettir tk til mur svr

vi miklari makt og veldi,

rnsmanna hp hann herjai ,

teir flestu niur feldi.

 

43. Ta var um ein annan dag,

i Grettir skginum l,

har kom ein av jalsins monnum,

bey honum spott og h.

 

44. Grettir leyp fr vlli upp

vi svr hgru hendi,

so hgdi hann hvur hans,

at oddur heila rendi.

 

45. Frndur vildu sveinin hevna,

mti Gretti gingu,

teir nutu onga ara bt,

enn deyan av honum fingu.

 

46. Inn kom ein av jalsins monnum:

"Harri, eg tr sigi:

'Grettir hevur skgum burt

tnar sveinar vigi!'"

 

47. Jallurin setist dmarasti,

so man dmur lja:

"Grettir hevur stt lv forbroti,

btur skal eingin bja!"

 

48. Torfinn salar sn gangara,

jann rur jalsins hll:

"Eg gevi fulla mannabt

fyri teim monnum llum.

 

49. Vilt t ikki mt btini taka

og Gretti lvi geva,

leingi skalt t jallurin

um hans deya streva."

 

50. Jallurin tk mt btini,

hann tktist vera vanda:

"Eg geri Grettir tlagdan

t av Noregs landi."

 

51. Grettir fr r Noregi,

hann fullvl jallin kendi,

fekk so byr og blan sjgv

og aftur til slands vendi

 

52. Grettir livir fairs gari

bi vi glei og gavni,

eingin var makt so sterkur,

i sigast kundi hans javni.

 

53. Grettir livir fairs gari

snari mur hllum,

reystari maur ikki fanst

Norlandinum llum.

 

54. Ta var um eitt jlakvld,

Grettir fr gildi rei,

mtti honum ta ljta trll

mitt snari lei.

 

55. Grettir situr snum hesti,

tykir n mt stt falla:

"Ljtari sjn eg ikki s

dagar mnar allar."

 

56. Bardist hann mt trllinum,

so dvrgaml sang fjllum:

"Betri var n inni at ligi

enn at berjast mt' trllum."

 

57. Ta lei at t morgunstund,

dagur eystri rann,

so er mr av sonnum sagt,

at Grettir sigur vann.

 

58. So er mr av sonnum sagt,

at trlli mtti flggja;

Grettir tordi eftir ta

ikki myrkur sggja.

 

59. Inn kom ein av slandsmonnum,

letur so orum venda:

"Jallarnir eru av Noregi riknir,

teirra makt er enda.

 

60. Jallarnir eru av Noregi riknir,

einki kundi ma,

aftur er komin sant' lavur kongur,

hann m rki ra."

 

61. Grettir upp fr bori leyp

vi silvurskl hendi:

"Drottin signi tey tindi,

sant' lavur er mn frndi!"

 

62. Ta var um ein frggjadag,

m meg rtt um minna,

Grettir siglir til Noregi

sant' lav kong at finna.

 

63. Sigldu teir til Noregi,

teir fingu byrin bla,

inntil teir komu Trondeimsfjr,

har hittu teir veur stra.

 

64.Kavaguva av fjalli st,

rok firi ml,

teir komu inn at landinum,

men har var einki skjl.

 

65. Btsmenn ganga sandinum,

teir ntra hjartartur:

"Fa vit ikki eld ntt,

so bja vit ikki btur.2

 

66. Svarai ein av monnunum,

hann situr frystum sandi:

"Eg sggi bi eld og ljs

yvri hinum landi."

 

67. Btsmenn sita frystum sandi,

teir vl um Grettir fagna:

"Hevi t fingi oss eld ntt,

ta mundi oss llum gagna."

 

68. Grettir leyt fjrin halda,

garpur var hann slur,

so st brot fr brsti hans

sum fr nkrum hvali.

 

69. Grettir svimur firinum,

hann ttast ei fyri vanda,

hann sr gildi og gestabo

yvri landi standa.

 

70. Grettir kom landi upp

og gekk so inn hll,

alt sum har var innanfyri,

hildu hann vera eitt trll.

 

71. Alt, sum har var innanfyri,

hildu hann var trlli gra,

hvr tk stt hondina

mt' Grettiri at sla.

 

72. Grettir tekur til brandarnar,

vl man garpur duga,

so leika brandar um alla hll,

at hsi st loga.

 

73. Grettir tk so snarliga

ein brand hgru hendi,

skundai sr av durum t

og aftur fjrin vendi.

 

74. Btsmenn tku mt Gretti vl,

t hann landi gekk:

"N eru vit r vanda slopnir,

mean t brandin fekk."

 

75. Men t i dagurin aftur kom,

og teir plssi su:

kola var alt hsi upp

og brendir leggir lgu.

 

76. Hoyr t, Grettir ndi maur,

t m ikki hj oss vera

vit vilja vi tn ilskutrll

einki hava at gera!"

 

77. Grettir gongur for lav kong

bi vi sorg og st:

"N eri eg av hvrjum manni

so illa spiltur t."

 

78. Svarai gi lavur kongur:

"Kanst t ta n gera,

ert t reinur hesari sak,

t glandi jarn skal bera."

 

79. Grettir fr kamari inn,

har sat hann leina,

fastai hann dagar tveir,

til han skuldi jarni royna.

 

80. rla var um morgunin,

klokkur hoyrdust ringja,

so var sagt, at bispurin

hann lt til messu syngja.

 

81. Grettir var leiddur kirkjuna inn

tann manna hp,

har kom ein so ltil drongur

og gjrdi so miki rp.

 

82. "Hoyr t gamli lavur kongur,

hvat eg vil framfra,

t lat ikki handa gersmann

ta heilaga jarni rra!"

 

83. Sinni rann at Gretti sterka,

ta var hans ndi siur,

so sl hann dreingin hart,

hann hknai glvi niur.

 

84. Kongurin stendur kirkjuglvi,

bispurin honum hj:

"Hoyr t Grettir ndi maur,

pakka teg kirkju fr!

 

85. T hevur veri eitt blmenni,

so eingin er tn lki,

pakka teg fyrst av kirkjuni t

og san av mnum rki!"

 

86. Mean hetta Noregi hendi,

ei st betur heima:

Trir hvdingur slandi

hann mundi ei synir gloyma.

 

87. Trir gongur slands ting

klagar um snar frndur:

"Bir eru mnir synir

Trndheimsfiri brendir."

 

88. Trir gongur slands ting

og klagar um brendar brur;

Grettir misti landafri,

og prsur var settur hvur.

 

89. Trir lsir altingi,

so munnu ganga sgur:

Nggju merkur hvtasilvuri

fst fyri Grettis hvur.

 

90. T i hann aftur til slands kom,

frtti hann ta av sonnum,

at hann hevi mist sn landafri

av llum slandsmonnum.

 

91. Vigin er ein brir tn,

og fair tn er deyur.

Grettir stendur og lir ,

hann gerst andlit reyur.

 

92. Grettir leitar um sland alt

sn brurs banamann,

ta var mr av sonnum sagt,

Dlunum fann hann hann.

 

93. Grettir tk stt mur svr,

hendur hevi hann harar,

so hgdi hann hvur hans,

hann hgdi hann niur til jarar.

 

94. Grettir flakkar um sland alt,

hann kundi ei eydnu prsa,

eingin var so hugdjarvur,

i honum tordi at hsa.

 

95. Grettir flakkar um sland alt,

t hevi hann eydnu slka,

trggjar gisti hann nturnar

hj Gudmundi t rka.

 

96. Hoyr t Grettir, neyar maur,

ta vil eg tr ra,

far t tr Drangoy t,

har man eingin vga.

 

97. Grettir fr Drangoy t

vi brur snum at verja,

ta var eingin so hugdjarvur,

i hann tordi at herja.

 

98. T hann hevi oynni veri

upp fjra r,

t kom honum eydnu,

hann fekk so strt eitt sr.

 

99. Ilska kom sri str,

sum Grettir seingini l,

hetta frttu hans vinir,

so vl teir gleddust t.

 

100. Trbjrn talar til snar menn:

Tit gevi honum ikki gri,

sleppur hann undan hetta r,

so hevur hann landafri.

 

101. Ta var um eitt vetrarkvld,

stormur dunar fjllum:

Torbjrn fr Drangoy t

vi snum monnum llum.

 

102. Torbjrn inn helli gekk,

sum Grettir fyri innan l,

hgdi hansara hvur av

sr sjlvum til spott og h..

 

103. Illugi vaknar r svvni upp,

t bririn var dripin;

snarliga var hann hellisdurum

av Torbjrns monnum gripin.

 

104. Vilt t svrja oss trygdarei,

tn brur ei at hevna,

so geva vit tr lv og gri,

vilt t ikki um ta nevna.

 

105. T hevur gjrt eitt draverk,

ta manst t n fortrta,

manniliga skal eg hevna hans dey,

um eg m lvi njta.

 

106. Ta var Torbjrn slendingur,

snum svri br,

san kleiv hann Illuga

sundur lutir tv.

 

107. Torbjrn fr altingi

vi Grettis hvur hendi:

Her er hvdi av manninum,

sum t var lagdur av landi.

 

108. Nggju merkur r hvtum silvri

skulu tit mr fa,

fyri eg drap tann sterka mann,

sum eingin tordi vga.

 

109. Hoyr ta Torbjrn slendingur,

torir t siga fr,

t hevur dripi tann sterka mann,

i sjkur seingini l.

 

110. Hoyr t, Torbjrn slendingur,

tn dmur er n feldur,

t skalt flggja av slandi,

og ln frt t ikki heldur!

 

111. N er sagt fr Gretti sterka,

fir finnast slkir.

Hansara deyi hevndur var

eysturi Gararki.

 

112. Hann, i ei lir fairs r,

sjldan verur hann glaur,

so gekk ta vi Gretti sterka,

hann var ei eydnismaur.

 

Jens Christian Djurhuus (1773-1853)