Gudbrands kvi

 

1. lavur tann Heilagi,

Noregi hann tti;

alt ta flk hann kristnai,

sum honum sma mtti.

 

Oman eftir og nian eftir,

oman eftir vallaratni,

har fr hestur mn tann brni,

oman eftir vallaratni.

 

2. Gudbrandur Gudbrandsdali,

hann var eftir eina,

hvussu hann fekk kristna hann,

eg fr t vil greina.

 

3. Gudbrandur fekk fr kongi bo,

mundi frttast va:

antin lata kristna seg

ella mti stra.

 

4. Gudbrandur talar til sonin sn:

" stri skalt t fara,

ven hann av t vananum,

vi trum okkum lra."

 

5. Valdi t av Gudbrandsdali

tlv hundra skara.

Kongurin dr t teim mt,

t vildi hann flki spara.

 

6. Kongurin talar til sendisvein

vi t boi sla:

"Bi hann unga Gudbrandsson

sjlvan vi meg tala!"

 

7. Inn kom Gudbrandur Gudbrandsson

fellur for konga knggja:

"T eri eg komin higar dag,

eg vil teg sjlvan sggja!"

 

8. "Ver vlkomin, ungi maur,

gakk t mr til handa,

trgv t tann sanna Gud,

t sleppur r strum vanda!"

 

9. Gudbrandur stendur hallarglvi,

fellur sni kn:

"Eg skal trgva sannan gud

henda sama dag!"

 

10. Kristnai hann tann unga mann

t sama sinni;

kongur gav honum gull og f

og takkai Gudi ei minni.

 

11. Gudbrandur tekur kongsins hond:

"Takk fyri tna ni!

Eg skal kristna fair mn,

vil hann taka vi ri."

 

12. Gudbrandur vendir borgum fr

aftur til fair sn:

"Ver vlkomin r strinum,

sli sonur mn."

 

13. Siti n heil og siti n sl

bi fair og mir;

eg havi veri hj lavi kongi,

hann er maur gur!

 

14. Eg havi tiki vi kristnari trgv

og kasta gudin ranga:

ger t lka fair mn,

so vl ta tr skal ganga!"

 

15. "Hevur t tiki vi kristnari trgv

forsaka gudin henda,

gali gjrdi t sonur mn,

t mst snart fr t venda!

 

16. Hevur t svarti lvaungi,

forsaka gudin Tra,

hevur t lurta eftir lavi kongi,

hvat hann fyri tr bjrar!"

 

17. Gudbrandur situr hsti,

hann heldur reyum ringi:

"Eg skal lata kongin kalla

higar Dalatingi.

 

18. Eg skal lata flki samla,

alt her br kring:

bera skulu teir Tra gud

sjlvan inn ting.

 

19. Kongurin man t ttast vi

fyri t gudi stra;

hann man fna av rslu niur,

t i hann sr Tra."

 

20. Ta var signai lavur kongur,

hann fekk tey bo av sonnum,

at hann skuldi mta Dalatingi

vi llum snum monnum.

 

21. Kongurin talar til Kolbein sterka:

"T skalt hj mr vera;

eg havi hoyrt, teir tla sr

Tr ting inn bera."

 

22. Kongurin gongur tingi inn,

bi vnur og vitur,

sr hann, gamli Gudbrandur

hstinum situr.

 

23. Kongurin las upp kristna trgv

fyri t manna tali:

"Taki n allir vi mnum gudi,

n hava tit gott vali!"

 

24. Gudbrandur situr hsti,

talu sna fremur:

"Eg vnti smligt ml tr,

t i Trur kemur!"

 

25. Blti kom tingi inn,

var bori av fimtan monnum,

stra sleggju hondum bar,

og hamarin st tonnum.

 

26. Gudbrandur reistist r hsti,

upp vi hallarveggin;

"N meini eg at lavur kongur

ltar vi snum skeggi!"

 

27. "Drliga t talar n,

t hin heidni hundur!

Myrkur br tnum hjarta,

ta er onki undur.

 

28. Vilt t skoa sannan Gud,

skoa t hans verki!

Hygg t tr mt eystri upp,

har kemur hans tnari sterki!"

 

29. Slin rann r eystri upp,

tk so fagurt at skna,

Gudbrandur vendi sr mt henni

vi llum monnum snum.

 

30. Kolbein sipar Tra kropp,

gur var honum alvur,

raplai hann smildur sundur

rtt sum kavaskalvur.

 

31. Rottur lupu r viagudi,

hartil strir ormar;

har var rumbul tinginum,

t alt mt durum stormar.

 

32. Kongurin stendur tinginum

vi snum forgylta stavi:

"Her ligggur n tann sterki gudur,

t hevur rsa tr av!"

 

33. Bilsin st hann Gudbrandur gamli,

rann honum ta huga:

argadr Tra bu,

lti mundi hann duga.

 

34. "Kongur, eg skal trgva tr

og taka vi gudi eina:

Doyp t meg Harrans navn

vi mnar menn og sveinar!"

 

35. Kongurin lt t kirkjur byggja

har i Gudbrandsdali,

t hevi hann alt Noregi kristna,

tann hin kongurin sli.