Hstr og bndi

 

1. rla var um morgunin,

hsnini tku at gala,

hstr vekir upp bnda sn,

biur hann fara at mala.

N lystir meg dansin at g,

mean rsur og liljur tr grgva vl.

 

2. Ta var Jgvan stolti,

snippar og hann grtur:

"Skamm fi tni hsn,

i tliga gala um ntur.

 

3. Anna havi eg heimi at gera,

ganga burtur um haga,

rkta kr og baka teim

og strka teim um maga.

 

4. Anna havi eg heimi at gera

enn ganga burtur fjalli,

rkta krog baka teim,

og tita nian r hjalli.

 

5. Bdi havi eg kirna,

og feia havi eg hs,

statt n upp kra hstr mn,

og n gerst dagurin ljs!

 

6. Bdi havi eg kirna,

og so havi eg kst,

ll mni hsini

tey standa afturlst."

 

7. Aldri er so veri ilt,

ta regnar undir vegg,

Jgvan n gongur at hyggja at,

n hsnini hava egg.

 

8. ti standa grannar hans,

halda sr at gaman,

Jgvan gongur um allan bin,

jagar hsnini saman.

 

9. ti standa grannar hans,

halda sr at gleim,

Jgvan gongur um allan bin,

jaktar hsnini heim.

 

10. Jgvan leyp skarndki,

hlsin mundi hann broti:

"Skamm fi t, reya toppa,

ta mundi eg av tr noti!"

 

11. Inn kemur Jgvan stolti,

riar snum beinum:

"ll so hava hsnini vorpi

uttan reya toppan eina."

 

12. Inn kemur hon reya toppan,

vimpar vi snum veli:

"Eymur skalt t eta ta egg,

eg verpi tr degi,"

 

13. Jgvan gr til grannkonu sna:

"Selj mr tey egg, t hevur,

vilt t ikki trygva mr,

eg seti mna hond veur."

 

14. "Gakk t tr oksabs,

har liggja eggini sjey,

eymur skal tn ryggur vera,

tekur t meiri enn tvey!"

 

15. Ta var Jgvan stolti,

skuldi taka tvey,

t kom hann sjlvti,

hann molai eggini sjey.

 

16. Ta var Jgvan stolti,

skuldi taka salt,

hann reiv niur eitt sttr,

spilti so smri alt.

 

17. Hoyr ta, Jgvan stolti,

tv t mr um tr,

kemur t naka longri upp,

so liggur tr rsi nr.

 

18. Opnar skalt t dyrnar halda,

mean eg gangi inn,

kemur dusm hvdi mr,

so geldur ryggur tn."

 

19. Hon sl hann r nni,

haan oman gar,

har kom prestur gangandi,

og mtti hann honum har.

 

20. Ta var Jgvan stolti,

snippar og hann grtur,

t kom prestur gangandi,

spyr, hv hann so ltur.

 

21. "Eg eigi mr eina nda konu,

eg kann ikki ra vi henni,

prestur, tak t malti og salti,

les mr yvir henni."

 

22. Presturin tk vi malti og salti,

skuldi lesa yvir henni,

hon tk upp ein eikiklepp,

hon sipai prestin enni.

 

23. Hon tk upp tann eikiklepp,

dr hann fram vi su,

ta var eingin av kongsins monnum,

mti henni tordi at stra.

 

Schrter skrivai upp 1825.