dans

 

N gerast kvldini myrk og long,

ov lti eg dugi at spinna.

Heima har gerst mr stovan ov trong,

hvar skal eg mr stuttleikan finna?

Frgast man vera at fara dans.

Heimalambi er har, eg gevi t ans,

og Klubbanum hittist mangt par,

har man finnast eitt hvrt vakurt fyri mr.

 

So kli eg meg mn stutta stakk,

sum neyvan til knggja man rkka,

silkisokkar og skgvar av lakk,

sum brdliga sundur munnu stkka.

Ja, skjtt er at greia mtt dreingja hr,

so klni eg smyrsil upp kyssusr,

so er daman galla og jong,

n bert trvar mr ein heimalambsdrong.

 

Mt Klubbanum seti eg mna ks,

har jazzbanda dreingirnir grenja.

O, gvi eg fann mr ein fittan matrs,

sum eg t dansin kann venja.

Treystliga stgi eg um Klubbans gtt,

eg veit, at eg fi eina stuttliga ntt,

n eg sggi ein danskan korporal,

hann skal vera kvld mtt hvusml.

 

Vi blum eygum og bros kinn

eg tum hann man heita.

Vakrari drongi hold og skinn

t leingi eftir skal leita.

Hann hyggur og hann brosar yvir mti mr,

hann kennir at eg havi hug sr,

so trnur hann fram , ger eitt bukk:

"M jeg beom en dans, frken sumk".

 

Til jazzbanda streingir vit fara flog

og fram eftir glvinum reika,

og eyguni hittast og bera bo,

mean hjarta rsku man leika.

hann lur mr oyra: "Vi tar os en tur,

her bliver s trangt som i et fangebur",

og Klubbanum hvrva vit brtt,

n fyrst byrjar hin stuttliga ntt.

 

So vinarliga hond hond

vit undan flkinum renna,

og steaga forpst har yviri vi strond,

har eingin okkum man kenna.

Og mnin hann sknir yvir Nlsoyarfjr,

hann sknir og glampar , so vit vera r,

og teir knappar teir skna sum gull,

ja, av elskhugi eg veri so full.

 

Eg kvi ei meira um hesa ntt,

eg livdi j fleiri slkar.

Er drongurin fittur og veri gott,

t alt eftir vild seg lkar.

Ja, hugurin er gur av besta slag,

um teir koma aftur ella fara avsta.

Men t vit ikki ongur fa drong,

ja, so fara vit allar undir kong.